Necropolis-γ

Introduction in the game:
akken føltes hard mot skosålene. De første skritt i en ny verden var underlige.
Han hadde forventet at ting skulle gi etter, at det var noe som skulle tilsi at dette
var kunstig men alt var så utrolig virkelig. Mursteinen føltes ru mot hendene. Han
tok et dypt drag, luften var overraskende frisk men hadde eimen av en levende
by. ”Du er ny her, ikke sant?” sier en stemme fra siden. Han snur seg mot
stemmen og ser en mann med blendende smil og bølgende blondt hår. ”John
Stanton” sier typen med utrakt hånd. Han nøler, men tar hånden. ”Henrik Berg.
Ja jeg kom hit nå og er ikke sikker på hvor jeg skal bo eller hvor jeg er.” Stanton
gliser å sier ”å det er ikke noe problem, du er på Stripa, selve senteret her i byen!
Hvis du lurer på hvor du bor er ikke det vanskelig å finne ut av!” Han roper ”AI” ut
i luften og en skjerm dukker opp av intet. ”Nykomlingen her lurer på hvor han bor.
Han heter Henrik Berg.” Skjermen nøler et milisekund før den starter å snakke
med en behagelig kvinnestemme: ”Henrik Darius Berg, borgernummer:
105987116721, nåværende bosted Lagerheim Cottage 3”. Idet skjermen
forsvinner så har en drosje dukket opp og Stenton geleider Henrik inn. Drosjen
kjører ut av byen mot et landlig område i en forrykende hastighet. Når de er
fremme så befinner de seg på noe som virker nærmere en herregård enn en
hytte. ”Hmm du må ha vært enten veldig rik, eller berømt for å få noe slikt!” sier
John Stanton. ”Nei jeg var bare en forsker, ikke noe spesielt rikt eller berømt med
meg”. Stanton ser granskende på han men rister til slutt på hodet. ”Jeg lar deg bli
kjent med ditt nye hjem. Hvis du har lyst å finne på noe en dag så si ifra” sier
Stanton. ”Forresten jeg skal ha fest i kveld, så hvis du har lyst på litt moro så kom
innom da vel.” Stanton gir han et kort og sier: ”Det står Catherine Stanton på
døra.” Henrik ser på Stanton med et undrende blikk. ”Kona di?” ”Nei, jeg er bare
mann for tida, skifter sikkert til festen.” sier Stanton. Når han ser Henriks
undrende blikk sier han ”Du må bli vant til at kjønn ikke betyr så mye her. Dama
du lå med i går kan godt være en fyr i morgen. Ok må stikke! Sees vi ikveld?”
Berg greier å ta seg sammen og stotrer frem et ”Ja, jeg kommer innom”. Den
blonde fyren smiler bredt før han løser seg opp i sine enkelte elektroner og farer
hjemover med lysets hastighet.